Foto: Dion Hinchcliffe - http://www.flickr.com/photos/dionhinchcliffe/ - CC BY-SA 2.0

Foto: Dion Hinchcliffe – http://www.flickr.com/photos/dionhinchcliffe/ – CC BY-SA 2.0

Partileder i Arbeiderpartiet Thorbjørn Jagland vil etter hva VP erfarer fremme et forslag til endring i stemmereglene i forkant av neste års Stortingsvalg. De nye demokratiske spillereglene er spennende mener valgforsker.

Med et Fremskrittsparti på full fart oppover meningsmålingene og et Arbeiderparti i fritt fall, har Jagland sittet med tenkehatten på i mange sene kveldstimer de siste ukene. Men det skal ha vært fredag ettermiddag at partilederen endelig så lyset. Tydelig inspirert av Kværner-aksjonærenes tiltak for å begrense Kjell Inge Røkkes mulighet til å raide selskapet er nå forslaget på vei ut av skrivebordskuffen og over på tegnebrettet. Der blir det nok ikke liggende lenge før det presenteres for det norske folk. Men allerede nå kan altså Verdensposten legge fram hovedpunktene i forslaget.

30 prosentsbegrensningen
Ingen partier skal kunne ha mer en 30 prosent av stemmene i Stortinget uten å tilby å gi bort de overskytende Stortingsplassene til de andre partiene. Det betyr at selv om Fremskrittspartiet skulle få f.eks.40 prosent av stemmene ved valget og dermed ligge an til å få rundt 66 plasser på tinget, må de først tilby å gi de overskytende (ca. 16 plasser) bort til de andre partiene. Hvis ingen av de andre partiene vil ha disse plassene, kan Fremskrittspartet få beholde alle sine 66 plasser. Dersom Fremskrittspartiet ikke tilbyr å gi bort disse plassene, får bare 50 av representantene slippe inn. Hva som i tilfelle skal skje med de 16 ekstraplassene er foreløpig ikke helt klart. Men Jagland skal etter hva vi forstår spekulere i om de plassene rett og slett skal stå tomme. En annen mulighet er å lodde ut plassene. Det tredje alternativet skal være gi dem bort til det partiet med dårligst oppslutning som en slags trøstepremie. Her kan det bli snakk om enten det partiet med dårligst oppslutning som samtidig er over sperregrensen, eller det partiet med høyest oppslutning under sperregrensen.

Fordelingsproblematikk
Det er nettopp hva som skjer med ekstraplassene som volder Jagland hodebry. Enhver vil forstå at det er svært lite sannsynlig at et parti frivillig vil tilby å gi bort plasser til andre partier. Det er heller ikke så lett å tenke seg at noen partier vil takke nei til et slikt tilbud. Her kan Jagland ha forregnet seg. Det er godt mulig at Ap-lederen forestiller seg at populistiske partier med forholdsvis kort erfaring som storparti ikke har nok mennesker til å fylle plassene og dermed faktisk kan tenke seg å gi dem bort. Men ingen av de vi har snakket med, som kjenner det politiske landskapet godt, tror på en slik løsning. Derfor er det mest sannsynlig at problemet med ekstraplassene må løses på en annen måte. Det kan også virke noe merkelig dersom ekstraplassene skal gis bort til partiet med dårligst oppslutning. Skulle ekstraplassene bli så mange som f.eks. 16 kan det føre til at det minste paritet vil få større andel av representantene enn de mindre mellompartiene.

Aldersgrense
Et annet forslag som Thorbjørn Jagland arbeider med er å innføre begrensninger utifra hvor gammelt det aktuelle partiet er, eventuelt hvor mange år partiet har vært representert på Stortinget. Et parti skal ifølge denne løsningen ikke ha flere plasser enn tilsvarende år på Stortinget, eller eventuelt år som politisk parti. Dette er i tilfelle godt nytt for Venstre. Dersom antall år på Stortinget legges til grunn kan for eksempel ikke Kystpartiet (i dag representert ved hvalfangeren Steinar Bastesen) ikke få flere enn fire representanter etter neste Stortingsvalg. Ifølge flere valgforskere vil imidlertid dette ikke by på noe problem for nettopp Kystpartiet. For Fremskrittspartiet vil en slik regel derimot føre til store begrensninger. Dersom partiets alder skal legges til grunn kan ikke Frp få inn flere enn 29 representanter dersom vi regner med tiden da partiet var styrt av Anders Lange og ble kalt hans parti. Hvis den siste tidens meningsmålinger holder seg fram mot neste valg vil det innebære at Frp dermed går glipp av mange plasser.

Spennende forslag
Valgforsker Steinar Nybrott synes forslagene fra Jagland ser spennende ut.
“Dette vil utvilsomt motvirke maktkonsentrasjonen i norsk politikk,” sier Nybrott til VP. Han tror resultatet kan bli at de største partiene deler seg opp i mindre partier.
“Dersom Arbeiderpartiet skulle være på vei over 30 prosent igjen, kan løsningen bli at de deler seg opp i for eksempel Det norske EU-tilhenger Arbeiderparti og Det norsk EU-motstander Arbeiderparti.”
Nybrott tror at et ApEU+ og et ApEU- kan samarbeide på mange områder, men altså være uenige i nettopp EU-spørsmålet. På den måten vil velgerne mer direkte kunne si hva de mener om de enkelte spørsmål. Skal vi følge den tankerekken kan det for eksempel bli aktuelt med et BedreSykehjemsdekningogHelsevesenFremskrittsparti (BSHFrp) og et LavereBensinavgiftsFremskrittsparti (LBFrp). Vi kan få Liberalt Kristent Folkeparti (LKrf) og Pietistisk Folkeparti (PF), Konservative Høyre (KH) , Ikke så langt til Høyre (IsltH), BarnefamilieHøyre (BH), og Høyre for det private næringsliv (HPN).

Vil vingeklippe Fremskrittspartiet
Steinar Nybrott sier det er ganske åpenbart at Jagland vil komme med disse forslagene for å begrense Fremskrittspartiets mulighet til å bli et stort parti på Stortinget. Derfor tror Nybrott at forslaget må endres mye for at det skal få gjennomslag.
“Grensa må ihvertfall ned til 20 prosent, først da vil de begynne å smake for også de andre partiene,” sier Nybrott.

Avventende
Ingen av de parlamentariske lederene Verdensposten har vært i kontakt med vil foreløpig uttale seg om forslaget fra Jagland. “Vi venter til det kommer,” er gjennomgangstonen på Løvebakken i dag.

Legg inn en kommentar